Lett tilgjengelige og sentrumsnære områder for aktivitet og rekreasjon

Sogndal er tett på mye, men barrierene er likevel ofte høge.

Mine to hjertesaker er lett tilgjengelige og sentrumsnære områder for aktivitet og rekreasjon, spesielt i form av 1) turstier og 2) passende tilrettelagte nærfriluftslivsområder.

Det er to hovedgrunner til at dette er mine hjertesaker. 1) For å fremme en aktiv livsstil må ofte terskelen for aktivitet være lav. Sogndal har flere turstier en liten biltur fra sentrum eller rett opp og ned fra sentrum. Men vi mangler rundløyper i kupert terreng som kan nås for egen maskin fra sentrum. 2) Nærfriluftslivsområder må forvaltes på en bærekraftig og fornuftig måte. I Sogndal er sentrumsnære friluftlivsområder mye brukt. Slik må vi også ha mål om at det skal være i framtiden. Økt bruk medfører økt slitasje og behov for tilrettelegging. Vi må finne en god balanse mellom mye bruk og passende tilrettelegging slik at områdene også kan framstå som nærfriluftlivsområder i framtiden.

Turstier
Jeg ser for meg to viktige områder for utvikling av sentrumsnære turstier. Det ene har utgangspunkt fra Campus. Etter hva jeg har skjønt er det allerede regulert inn tursti på begge sider av Sogndalselva fra campus. En slik runde på ca 3km i kupert terreng bør ha en utforming som tilrettelegger for aktivitet på mykt underlag. Den bør også kobles på et stinett på Flatane/Stedjesida for å utvide runden, samt knytte den til allerede eksisterende sti til Stedjeåsen. Et velutviklet stinett som lett kan nås fra campus vil være attraktivt for elever og studenter, organisert idrett og privatpersoner i alle aldre. Det andre har utgangspunkt i Røvhaugane. På Røvhaugane er det et stort nettverk av gamle gjengrodde stier inn mot Kvam. Disse bør rustes opp og nye bør lages. Som et alternativ til vegen til Hylsete som i stor grad er rett opp og ned, bør et slikt stinett kobles på stier som legger seg langs høydekotene i stede på tvers av høydekotene i området Åberge - Bjellastølen. Det er høg aktivitet på Røvhaugane (se neste punkt), men stinettet i området er ikke tilpasset aktuelle målgrupper.

Passende tilrettelagte nærfriluftslivsområder
Bruken av nærfriluftslivsområdet på Røvhaugane har eksplodert de siste årene. Det er først og fremst veldig bra! Området blir brukt av barnehager og skoler, folkehøgskolen, høgskolen, kommunale tjenester, frivillige organisasjoner og ikke minst av privatpersoner i alle aldre. Området ligger i solsida og trekker befolkningen også fra andre steder av bygda. Økt bruk skaper også noen utfordringer knytt til håndtering av avfall, toalettbesøk, bålplasser og generell slitasje. Det er et søppelspann på Røvhaugane (på flata ved fotballbana). I perioder med mye bruk er kapasiteten sprengt, søpla blir ikke tømt ofte nok og søpla blir liggende i naturen. I mai, når området også blir brukt til fester for ungdom, blir det liggende mye tomflasker og glasskår i naturen. Videre er den ingen ordning for toalettbesøk på Røvhaugane, selv om det ved naturlekeplassen til Rones barnehage er laget en latrine. Periodevis har området vært forsøplet av toalettpapir og avføring i busker (se bilde). Omfanget av bruken på Røvhaugane tilsier at det bør være en passende toalettløsning i området. Det nære og sakte friluftslivet er heldigvis populært. På Røvhaugane har dette dessverre resultert i en ukontrollert etablering av unødvendig mange bålplasser. Flere av disse er plassert på sårbar grunn som blir forringet av bålbrenning. Noen er også plassert så nærme bebyggelse at naboer er redde for at skogbranner kan true husene deres. Det bør vurderes om bålplassene på Røvhaugane skal tilrettelegges i større grad slik at en har kontroll både på brannsikkerheten og den sårbare naturen. Det er mange ulike brukere av området som gjør ulike inngrep for å tilrettelegge for bruk (se bilder). Det være seg klipping av gress, griner, "skoging", etablering av nevnte bålplasser eller gapahuker. Bruk av området er i all hovedsak positivt, men all bruk er ikke nødvendig vis bærekraftig. Søppel blir liggende igjen, trær og greiner blir kuttet og felt. I et så mye brukt sentrumsnært området bør kommunen, ev. sammen med grunneiere og frivillige organisasjoner i større grad ta ansvar for at vi også i framtiden kan nytte området til rekreasjon.

Og til slutt - Sogndal er tett på mye, men barrierene er likevel ofte høge. Sentrumsnære stier og områder for rekreasjon bør være lett tilgjengelig for besøkende, tilflyttere og befolkningen ellers. Et velutviklet system for skilting av disse mulighetene bør etableres. Allerede i Fjøra bør det være synlig hvor en skal gå for å komme til disse sentrumsnære turstiene og rekreasjonsområdene. Det er gjort et forsøk med å skilte til dagsturhytta. For å finne fram må en legge godviljen til allerede i sentrumsparken (se bildet), men også i tilknytning til eksisterende og nye turstier er det behov for skilting.