Naust og rettar i Stølaholmen

I min arvelige utolmodighet, nært forstående langtids reisevirksomhet, avsluttes i denne omgang, nå mitt forberedende, omfattende arbeid med saken. I praksis betyr det eg avslutter videre utredinger i felleskapets interesse, men med følgende ufravikelige innstillinger og konklusjoner:

1. Vårt Naust, med Bygningsnr 177074993 skal Matrikkelendrast til Gnr 156 Bnr 1 og 4 (fra gnr 161 bnr1)
2. Naustet og bruksretten vil i dag og fremover vere redusert til Naust-stø/sjø samt anvist kai-område.
a. Slik inngår disse rettigheter som en aktiv del av landbruksdriften med muligheter for tilleggsnæring
3. Disse «naustrettane»
a. aukar salgsverdien av gardsbruket, men kan ikkje overdragast/seljast ut frå gardsbruket?
b. kan berre utleigest skriftlig over korttid, med ett årssyklus
c. gir berre rett til å leggja ein båten i Naust-støa samt korttidig ved egen «ved-kai».
d. krever pliktig vedlikehold av naustfasader og rydding rundt naust, i stø og vedkai
e. gir grunneigar og då som lik nausteigar berre like bruksrettar og ingen særplikter eller særrettar
f. forplikter å bevare det kultumessige i bruks-retten
Utover og i samband med overstående henvises til tidligere formidlet info og forslag ( i E-poster), samt her vedlagt info og dokumentasjon:

1. Vedlegg ; 09 Stolh 0807 Vei-kontrakt.jpg.doc
a. info om gardbrukenes heft/ penge-innskudd/anleggsarbeid vedr omlegging av vegen Stølen/Stølaholmen, datert 1908-09

2. Vedlegg : 21 Stolh 0830 Naust-notat otj-sbj.pdf
a. Skisser og notater vedr Stølaholmen, i hovedsak utarbeidet og gjenfortalt av Sven Bjåstad, opprinnnelig utarbeidet og datert 1985, men med senere oppdateringer. Herunder naustenes senere registerte bygningsnummer i kart og Matrikkelen til Gnr 161 Bnr 1 og Bnr 3.

3. Vedlegg : 09 Ta et tak 2009 0529 Tilskudd -2144763 kr 20000.pdf
a. Utført oppryddingsarbeid i Stølaholmen i 2009 ble bekostet av Norsk Kulturarv AS ved et tilskudd på kr 20000.

4. Vedlegg : 210810 SK Aalhus - Naust i Fjærland .msg
a. Gir kommunens svar på nærliggende måte å korrigere naustene inn i martikkelen til rettmessig Gnr- og Bnr -eiere og merk at : « Det er grunneigar som må fremja ein slik søknad og det vil vere naturleg at det blir søkt om punktfeste for alle nausta som grunneigar ikkje eig»
Avslutningsvis, avventer eg hva som videre skjer uten min aktive medvirking, men meiner nedenforstående tilleggsopplysninger vil kunne anvendes for å oppnå en smidig og kostnadsfri matrikkeloverføring

Web Ref ; Føringsinstruks for matrikkelen versjon 4.1, ajourført 1. juni 2021 (kartverket.no)
6.2.29 Etterregistrer gamle bygninger
Benyttes ved etterregistrering av eldre bygninger som mangler i matrikkelen. Bygningene skulle blitt registrert i Mabygg-prosjektet på 1990-tallet, men ble ikke det. Kanskje var det tilgjengelige kartmaterialet for dårlig eller ikke dekkende, eller bygningen ble oversett. Dette brukstilfellet gjelder bygninger som ikke er byggesaksbehandlet etter at bygningsregisteret i GAB ble opprettet.
Før etterregistrering av bygning, bør kommunen sjekke om det finnes opplysninger om bygningen i de kommunale arkivene slik at bygningen kan registreres med fullt innhold i brukstilfeller for nybygg. Etterregistrering skal bare benyttes for bygninger der kommunen ikke har opplysninger fra byggesaksbehandlingen, og derfor må registrere bygningen med mangelfullt innhold.
Her kan ulovlig bygninger registreres. Det anbefales at det blir påført en merknad i kommunal tilleggsdel om at bygget ikke er godkjent. Datoer for nye bygningsstatuser: • Bygningsnummer Nytt bygningsnummer opprettes automatisk. • Dato Det er ikke krav til føring av dato for rammetillatelse/igangsettingstillatelse/midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Følgende data skal føres: • Bygningstype Føringsinstruks for matrikkelen Versjon 4.1 185 • Bruksenhetstype Ved bruksenhetstype bolig, ikke godkjent bolig, fritidsbolig eller annet enn bolig må også bruksenhetsnummer (etasjeplan, etasjenummer og løpenummer) føres. • Matrikkelenhet • Representasjonspunkt Etterregistrering av gamle bygninger gjelder bare bygninger (ikke bygningsendringer). Alle kjente data om bygningen kan føres. Dersom det ikke føres dato får bygningen påført status tatt i bruk i matrikkelen. Servicelaget setter opprinnelseskode ”Massivregistrering” på bygninger registrert gjennom dette brukstilfellet.

Web Ref : Opprinnelse - MetaKat fra Arkitektum AS
§ 25.Matrikkelføring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar, kommunale pålegg o.a.
Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve. Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast vere førde inn når bygningen lovleg kan takast i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggjesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast, eller når kommunen på annan måte får kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar med dei reelle forholda.
Offisiell adresse med tilhøyrande opplysningar skal førast i matrikkelen straks adressa er tildelt. Tilsvarande gjeld ved endring av offisiell adresse eller tilhøyrande opplysningar.
§ 26.Retting av opplysningar i matrikkelen og sletting av matrikkeleining
Kommunen kan slette ei matrikkeleining frå matrikkelen dersom det ikkje låg føre grunnlag for å opprette eininga. Det same gjeld for matrikkeleiningar som fysisk ikkje lenger eksisterer. Dersom eininga er ført inn i grunnboka, kan ho berre slettast frå matrikkelen dersom ho samtidig blir sletta i grunnboka.
Eigarseksjonar som blir sletta i grunnboka etter vedtak med heimel i eierseksjonsloven § 22 andre ledd, skal slettast frå matrikkelen. Kommunen fullfører slettinga ved å utferde matrikkelbrev i samsvar med § 24 tredje ledd.
Opplysningar om grenser og geografiske opplysningar om punktfeste og stadbundne rettar kan berre supplerast eller endrast på grunnlag av ny oppmålingsforretning, jf. § 17, rettskraftig avgjerd ved domstolane, jf. § 22 andre ledd, eller avtale mellom partane når vilkåra for dette er til stades, jf. § 19. Kommunen kan likevel rette slike opplysningar når det blir dokumentert at opplysningane er feil, og dette kjem av feil i registreringa eller i vedlikehaldet av matrikkelen.
Andre opplysningar kan rettast av organet som fører opplysningane, dersom dei er feil, ufullstendige, grunnlaget for registreringa har falle bort, eller det ikkje er høve til å behandle dei i matrikkelen. Organet skal rette opplysningane når ein part set fram krav om det og kan dokumentere at det er grunnlag for å rette opplysningane. Kommunen eller sentral matrikkelstyresmakt kan av eige tiltak rette opplysningane når dette har noko vesentleg å seie for matrikkelen som eit einsarta og påliteleg register.
Partar som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast.
Denne paragrafen går framom personvernforordningen artikkel 16 om retting av personopplysningar.