Arealplan for Sogndal kommune 2022-2032
#arealplan Planen som bestemmer kva som kan byggjast kvar
Som brukarar, men og som grunneigar av området, er me opptekne av at det vert laga planar for området som sikrar
1. bevaring av det unike naustmiljøet
2. allmenn tilgang
3. meir bruk av området til rekreasjon, bading, fiske og utforsking/leik i sjøkanten
4. plass til å legge ut båtar
5. parkeringsmoglegheiter
Før vegen til Mundal kom, var tilgang til Stølaholmen knutepunkt på ferdselsvegen for alle på austida av bygda (strekka Stølaholmen- Skarestad-Supphella). Rettane til tilgang og bruk vart difor sikra gjennom ein allmenning for brukseigarar. Dei to siste generasjonane har ikkje det vore behov for slik sikring, bruken har endra seg og allmenningen finst ikkje meir. Då det likevel ikkje er tvil om at dei ulike bruka har naustrettar i området, men ingen heilt veit korleis dei lyder, er me no i ein prosess for å rydde opp i dette.
På eit møte der alle bruka med naust i området var deltakande, vart me einige om nokre prinsipp som me legg til grunn:
- nausta føl bruka dei høyrer til og kan ikkje seljast utan saman med desse
- oppgradering av naust skal skje innanfor dei grunnmurane som er der i dag eller slik at det ikkje utmerkar seg i høve resten av nausta. Preget som småbåtnaust må bevarast.
- med retten til naust føl og retten til å legge ein båt for ile i tilknyting til eige naust/båtstø så lenge det ikkje er til sjenanse eller hinder for eigarane av nabonausta (erstattar den gamle retten til lagring og utskiping av ved)
- med retten til naust føl og plikt til vedlikehald og rydding rundt eige naust
Me håpar dette kan vere med å sikre bevaring av det unike bygningsmiljøet.
Etter fleire år med liten aktivitet i området, ser me no ei aukande interesse, særskilt på sommarstid. Området er gjennoppdaga som rekreasjonsstad og badeplass. Stadig oftare ser ein og nokon prøve fiskelukka, enten frå småbåt eller land. Dette er det me vil ha meir av og ser det som viktig at alle, også dei som ikkje har naustrettar i området, føler seg velkomne. Det at tilkomstvegen forblir kommunal, er ei viktig brikke for å sikre dette.
Ein kan ikkje parkere nede med sjøen/nausta, men kome seg ned både med sykkel, barnevogn eller rullestol. Ein kan og køyre ned og snu med ein bil om ein har mykje tungt med seg. Slik må det nok bli også framover, men ein bør legge til rette for meir parkering på toppen av bakken, der den delen av vegen som vert brøytt også om vinteren endar.
Me får stadig spørsmål om høve til å bygge nye naust. Når me no får avklart rettane og pliktene i området som fortalt om over, ynkjer me å kunne legge til rette for dette. Ein høvande stad kan kanskje vera utom Vetlaneset, som fortetting mellom dei to nausta som ligg der i dag. Me merkar og auka etterspørsel etter moglegheiter legge ut ein liten båt, både frå dei som har naust, men ikkje minst frå alle som ikkje har dette, slik som eigarane av hyttene i hyttefeltet på staden. Me ser difor behovet for å legge ut flytekaiar med plassar til båtar. Ein fin stad å gjere dette, kan vera langs den gamle vedabrygga som tidlegare vart nytta til å lagra og skipa byved frå. Då kan ein unngå mange ilar og tau til irritasjon for ivrige fiskarar.
Ein annan trend me ser, er aukande båtstorleik. Desse er det ikkje nokon god plass for. Nokre vel å legge større båtar for anker utanfor naustrekka, noko andre tykkjer er til sjenanse. Det er fint om ein ser på om det går an å tilrå ein plass for denne type båtar (dagcruisar og større) som er mindre sjenerande men likevel ikkje for langt vekke, som td ute ved «notanaustet». Me ser og at det kan bli behov for å bygge eit naust eller to store nok til denne typen båtar eller for å kunne tilby vinterlagring for meir enn ein robåt. Før stod det eit slikt stort naust mellom naustrekka og vedabrygga. Der er fint om det i planane vert opning for å kunne setje opp att dette og også om ein ser på om det er andre stadar i nærleiken det let seg gjere å bygge større naust utan å øydelegge preget på staden.
Den mest populære staden å bade og fiske frå, er Vetlaneset. Her bør det difor ikkje leggast for mange båtar ut.
Elles er det lurt å tenke på at med auka bruk, vil og behovet for toalett melde seg. Dette er kanskje ein ideell stad å teste ut solcelledrivene forbrenningstoalett? Før var det og vatn på staden. Kanskje er det mogleg å finne att og føre fram ei vasskjelde også?
Related images
Report inappropriate content
Is this content inappropriate?
3 comments
Conversation with ODD TJUGUM
Viser til pågående Sak 2022/476 i Posteringslista Sogndal Kommune som omhandlar almenningsrettane i Stølaholmen. Derfor kan berre det fremsatte krav kopieres inn her, sammen med dokumentasjonen på almenningsretten til gardsbrukene dvs de er rettmessig eiere av naustene etc . I denne omgang begrenes denne kommentar ved kopi av innholdet i fremsatt krav. derforvil dette punkt bli supplert etter som saken utvikles mot skrifeleg "almennigsavtale" mellom Nausteierene" Referete vedlegg er ikkje vedlagt her, men kan hentes på Posteringslista til Sogndal kommune Sak 2022 /476
Vi har motteke e-post frå dykk. Denne vil bli postregistrert og vidaresendt til sakshandsamar.
_______________________________________________
Venleg helsing
innbyggjartenester Sogndal kommune
Fra: [email protected]
Sendt: tirsdag 11. januar 2022 10:53
Til: Postmottak Sogndal kommune
Emne: Krav om oppdatering av Matrikkel-rapportene til Naustene i StølaHolmen, Fjærland
Sogndal Kommune
Til de/den det gjelder
Krav om oppdatering av Matrikkel-rapportene til Naustene i StølaHolmen, Fjærland
Då dette er eit krav om at Sogndal Kommune oppdatere Matrikkel-Rapportene(Bygg) til alle naustene i Stølaholmen, Fjærland, innledes med å henvise til grunnleggende krav vedr dette arbeidet.
Føringsinstruks for matrikkelen versjon 4.1, ajourført 1. juni 2021
6.2.29 Etterregistrer gamle bygninger
Dersom det ikke føres dato får bygningen påført status tatt i bruk i matrikkelen. Servicelaget setter opprinnelseskode ”Massivregistrering” på bygninger registrert gjennom dette brukstilfellet.
§ 25.Matrikkelføring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar, kommunale pålegg o.a.
Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggjesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast, eller når kommunen på annan måte får kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar med dei reelle forholda.
§ 26.Retting av opplysningar i matrikkelen og sletting av matrikkeleining
Kommunen kan likevel rette slike opplysningar når det blir dokumentert at opplysningane er feil, og dette kjem av feil i registreringa eller i vedlikehaldet av matrikkelen.
Organet skal rette opplysningane når ein part set fram krav om det og kan dokumentere at det er grunnlag for å rette opplysningane
Kommunen eller sentral matrikkelstyresmakt kan av eige tiltak rette opplysningane når dette har noko vesentleg å seie for matrikkelen som eit einsarta og påliteleg register.
Sogndal Kommunen kan ikkje krevje gebyr for denne retting.
Bakgrunn for kravet: Oppdatering av Naustenes Matrikkel-rapporter
Eg må diverre ta som utgangspunkt at grunneigaren , Gnr 161 Bnr 1, vel å underkjenna at alle nausteigarane har tilhøyrande Almennings/bruksrett i Stølaholmen.
Dette selv om bruksarealet no er sterkt reduseret, naturlig tilpassa dagens realiteter, konkretisert til spesifiserte naustbygninger, med tilhøyrande båt-støer og - kaier.
Den skriftlig Almennings-retten vart i si tid «slukt av brannen i Horpedal», men den offentlige vegen inn til nausta seier alt.
Tek eg grundig feil beklagar eg, om og når oppklaringa kjem.
Informasjon om kravet til oppdatering av Matrikkel-rapportene.
1. Matrikkel-rapporten som beskriv vårt Naust, Bygningsnr 177074993,
• er ufullstendig og krevs oppdatert med oss, Gnr 156 Bnr 1 og 4;
o som kontakt-personer og eigare.
2. Naustet og bruksretten (jfr Bygdealmenningen i Stølaholmen ) er reell også dag,
Men vil fremover vere redusert til Naust-stø/sjø, samt anvist kai-områder
Derfor er forslaget om Småbåthavn i dette naustområdet ikke rett
3. Alle disse rettigheter er i hovedsak grunna i nausteigarens landbruksdriften, som
a. Gir muligheter for tilleggsnæring
b. aukar salgsverdien av gardsbruket,
c. ikkje kan overdragast/seljast ut frå gardsbruket
d. berre kan utleigest skriftlig over korttid, f.eks ett årssyklus
e. gir rett til å leggja ein båten i Naust-støa samt korttidig ved egen «ved-kai».
f. krever vedlikehold av naustfasader og rydding rundt naust, i stø og vedkai
g. gjer grunneigar, Gnr 161 Bnr 1, til likeverdig nausteigar, med sams bruksrett, uten særplikter og særrettar i naust-området.
h. alle forplikter å bevare det kulturmessige i Almenning/bruks-retten
Utover og i samband med overstående henvises vedlagte tidligere formidlet info og forslag ( i E-poster),.
1. 09 Stolh 0823 arkiv veg Side 272-3
Er info om gardbrukenes heft/ penge-innskudd/anleggsarbeid vedr omlegging av vegen Stølen/Stølaholmen, datert 1908-09
2. 21 Stolh 0830 Naust-notat otj-sbj.pdf
Skisser og notater vedr Stølaholmen, i hovedsak utarbeidet og gjenfortalt av Sven Bjåstad, opprinnnelig utarbeidet og datert 1985, men med senere oppdateringer. Herunder naustenes senere registerte bygningsnummer i kart og Matrikkelen til Gnr 161 Bnr 1 og Bnr 3.
3. 09 Stolh 0606 Ta et tak 2008.pptx
Utført oppryddingsarbeid i Stølaholmen i 2009 ble bekostet av Norsk Kulturarv AS ved et tilskudd på kr 20000.
4. 220111 Retting Naust-Matrikkelrapportene -Stolaholmen ( no 177074993 Gnr 156 Bnr 1)
Bekrefter at de fleste Naustenes er SEFRAK-registert som dokumenterer kravet om at Sogndal Kommunen oppdaterer eier-/-kontakt-opplysningar i matrikkel-rapportene (Bygg).
Det betyr at de som utførte registeringa klart forstod eller klarlig måtte forstå at andre enn Gnr 161 Bnr 1, var de fleste rettmessige nausteigarene.
Oppdatering av naustenes Matrikkel-rapporter er derfor maktpåliggende og naturlig krav overfor Sogndal Kommune.
SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner)
Frå 1970-talet til 1990-talet vart det gjort ei landsomfattande registrering kalla SEFRAK. Dette omfattar hus eldre enn 1900 og andre faste kulturminne.
SEFRAK-registreringa er ikkje komplett og gjev heller ikkje eit vern av bygningane,
• men fortel oss noko om kva for verneverdi bygningen har
Det er Riksantikvaren som har det formelle ansvaret for SEFRAK. Fylkeskommunen har imidlertid ansvaret for å registrere SEFRAK- data tilknyttet den enkelte bygning.
Men; når det gjelder selve bygningsregistreringen er det som elles Sogndal Kommune selv som er ansvarlig (med unntak av SEFRAK-informasjonen).
Fra: Svein Ålhus
Sendt: 21 January 2022 15:13
Til: [email protected]
Emne: Vedkomande krav om oppdatering av Matrikkel-rapport (bygg) for bygg nr. 177074993
Hei!
Det er mulig vi har mistyda ditt krav, men vi har forstått det slik at du ynskjer at eigedomreferansen som er merka gult under må endrast til g/bnr. 156/1 og ikkje slik det står oppført med 161/1, då det er eigar av g/bnr. 156/1 som eig naustet. Er dette rett oppfatta?
Med helsing,
Svein Ålhus
Avd.ing. byggesak
Sogndal kommune
Telefon: 57 65 25 91
Tenk på miljøet før du skriv ut!
Fra: [email protected]
Sendt: 21 January 2022 16:55
Til: 'Svein Ålhus'
Emne: SV: Vedkomande krav om oppdatering av Matrikkel-rapport (bygg) for bygg nr. 177074993
Hei og takk Svein
Det er rett oppfatta og at det let seg gjera av dere slik EG «krevber»,
** oppdatering av mitt og alle Naustenes Matrikkelrapporter(Bygg), i Stølaholmen.
Ellers har EG sett pa andre kommunar sine Matrikkel-rapportar (Bygg),
• ei eiga rad som angir kontaktperson
o og hjå meg vert det da meg Odd Magnus Tjugum.
Sjå i vedlegget
Ellers, kan du gi ei forklaring på og om betydningen av at dei fleste nausta er
• Sefrak-minne /registert
Ein gang til takk for rask attendemelding
• Som kjem fra der EG no er, som » norsk virusflyktning i Manila»
o pga Telenor «staumprisar» er tlf min 90874761, heilt avstengt, SMS inkludert
Ser fram til ein slik oppdatert Matrikkelrapport, innledingsvis vedr mitt her omtala naust
Fra: [email protected]
Sendt: 23 January 2022 20:15
Til: 'Svein Ålhus'
Kopi: Sk Plan Nearing Åsmund Veigel Gaukstad ; SK SIGMUND HAVN ([email protected])
Emne: 2201023 - Oppdatert krav om Retting Matrikkel-rapport (bygg) nr. 177074993
Hei Svein
EG takkar meir, men ber og om meir detaljar i oppdateringsarbeidet.
• Kopierer Åsmund og Sigmund , berre til orientering i denne omgang
Håpar vedlagte tabell er forståelig og rett å gjera for alle nausteigarane, når dei signarar for at dei er samde og godtek oppdateringa.
Alt dette iht :
Føringsinstruks for matrikkelen | Kartverket.no
Og detaljert i
Føringsinstruks for matrikkelen versjon 4.2 (kartverket.no)
240 Fiskeri- og landbruksbygning
Dette gjelder bygninger for primærnæringene; landbruk, fiske og fangst
• Som dermed betyr at nausta ikkje skal eigendomsbeskattast.
241 Hus for dyr/landbr.lager/silo
243 Veksthus
244 Driftsb. fiske/fangst/oppdr.
245 Naust/redskapshus for fiske
248 Annen fiskeri- og fangstbygn.
• 249 Annen landbruksbygning
Så tek EG oppatt
Ja det er rett oppfatta at det som er merka gult endrast til g/bnr. 156/1, som klargjer at det er g/bnr. 156/1 som eig naustet.
• Tabellen viser slik rett oppdatering for alle nausta i Stølaholmen
Ellers har EG oppdaga andre kommunar sine Matrikkel-rapportar (Bygg),
• Har ei eiga rad som angir kontaktperson
o og hjå meg vert det da meg Odd Magnus Tjugum.
Sjå i vedlegga frå Bærum og Bømlo
Ellers, kan du gi ei forklaring på og om betydningen av at dei fleste nausta er
• Sefrak-minne /registert og med opprinnelsekode Masseregistert(M)
Som sagt er EG » norsk virusflyktning i Manila», derfor og p
220123 otj Stolh M-ført Naust Gnr 161-1.xlsx
Signert rettingskrav i Matrikkel-rapportene Bygg for Naustene i Stølaholmen.
Forteller hvordan kravet rettes og etterspør hvordan opprinnelig registeringer, i detalj ble utført.
Bygg nr Gbr Bnr Fyttes fra > Til Type bygg Endres > Fra til Status Sefrak Fredet Næringsgruppe endres fra > til Signert godkjent/ dokumentasjon for Matrikkel-overføring Dato
177074993 161 1 156 1 Skarestad - Odd Magnus Tjugum 183 - Naust båthus sjøbu 249 Annen landbruksbygning Tatt i bruk Ja Nei Annet som ikke er næring 240 Fiskeri og Landbruk næring Skarestad - Odd Magnus Tjugum
13180377 161 1 156 2 Skarestad - A Skarestad 249 Annen landbruksbygning Tatt i bruk Nei Nei Jordbruk, skogbruk og fiske Skarestad - A Skarestad
177075027 161 1 158 1 Ø. Supphellen Liseter Mikkel 183 - Naust båthus sjøbu Tatt i bruk Ja Nei Annet som ikke er næring Ø. Supphellen Liseter Mikkel
177075000 161 1 158 2 N. Supphellen - Ivar Supphellen 183 - Naust båthus sjøbu Tatt i bruk Ja Nei Annet som ikke er næring N. Supphellen - Ivar Supphellen
177075035 161 1 159 3 Nedste Våteviki Ivar Erlend Waatevik 183 - Naust båthus sjøbu Tatt i bruk Ja Nei Annet som ikke er næring Nedste Våteviki Ivar Erlend Waatevik
177075019 161 1 160 1 Horpedal - Olav Horpedal 183 - Naust båthus sjøbu Tatt i bruk Nei Nei Annet som ikke er næring Horpedal - Olav Horpedal
177074985 161 1 160 1 Sjonarhaugen-Olav Horpedal 183 - Naust båthus sjøbu Tatt i bruk Ja Nei Annet som ikke er næring Sjonarhaugen-Olav Horpedal
13181683 161 1 160 3 Bjørnetun - Lars Løken 245 - Naust/redskapshus for fiske Tatt i bruk Nei Nei Annet som ikke er næring Bjørnetun - Lars Løken
9935983 161 1 160 5 Bjarte - Haugen 183 - Naust båthus sjøbu Tatt i bruk Ja Nei Annet som ikke er næring Bjarte - Haugen
177075043 161 1 161 2 Hola Hanne -Torgeir 183 - Naust båthus sjøbu Tatt i bruk Ja Nei Annet som ikke er næring Hola Hanne -Torgeir
177075051 161 1 161 9 Ivar Halland 182 - Garasjeuth.anneks til fritidb Tatt i bruk Ja Nei Annet som ikke er næring Ivar Halland
300668775 Stølen Hanne -Torgeir 183 - Naust båthus sjøbu 249 Annen landbruksbygning Igangsettingstillatelse Nei Nei Annet som ikke er næring 240 Fiskeri og Landbruk næring Stølen Hanne -Torgeir
21 Stolh Pal 0904 Vedtekter .docx Raa-ukastnummer fra Gnr 156 Bnr 4 otj
§ 1 Navn
Einingens navn er Stolh-Pal (Stolaholmen Privat-Almenning)
§ 2. Formål.
Drift og vedlikehald av Stolh-Pal skal oppnås gjennom følgende aktiviteter :
1. Gardenes almenningsrett inngår som en aktiv del av landbruksdriften og spesielt nausta og sjøretten gir mulighetern for tilleggsnæring.
2. Generelt Legge til rette for relevante aktiviteter både sommar og vinter for å stimulere til tilleggnaering, aktivt friluftsliv, motivasjon og nytte
3. Bevare det kultumessige i og ved Stølaholmen,
• Kulturminneplan+gamle+Sogndal.pdf
• 21 Stolh 0828 Vedtekter S gal Vedlegg 1-4 .zip , formidles på oppfordring til [email protected] eller www.tjugum.info, da heri finnes
1. 09 Stolh 0807 Vei-kontrakt.jpg
2. 21 Stolh 0816 Bradbenk.pdf
3. 21 Stolh 0830 Naust-notat otj-sbj.pdf
4. 09 Ta et tak 2009 0529 Tilskudd -2144763 kr 20000.pdf
5. 95 Stolh 0915 sbj Notat skisser Naust Bnr Gnr.pdf
6. 09 Stolh 0606 Ta et tak 2008 - Foto Naust Gnr 156 Bnr 1og 4.pptx
§ 3 Organisasjonsform
Stolh-Pal er en frittstående juridisk person med medlemmer og som kan innmeldes i Enhetsregisteret i www.Berrg.no. Den er selveiende og det innebærer at ingen, verken medlemmer eller andre, har krav på foreningens formue eller eiendeler, eller er ansvarlig for gjeld eller andre forpliktelser
§ 4. Medlemskap.
Beskriver kriterier for medlemskap i Stolh-Pal , for eksempel om den er åpen for alle personer, for personer innen et bestemt område, eller for personer med spesielle kvalifikasjoner eller lignende.
Alle som eig, leiger eller fester tomt med naust, kai eller fritidsbustad/hytte i Stølaholmen kan være medlemar.
Medlemskapet fyl eigedomen og da slik at berre gardane med bl.a. spesifisert navngitt naust, kai, har generell Almenningsrett. Denne retten er ein direkte part av gardens landbruksdrift og kan ikkje skiljast frå denne, dvs kan ikkje seljast separat
§ 5 Rettigheter og plikter knyttet til medlemskapet
Alle medlemmer har rett til å delta på årsmøte, har stemmerett og er valgbare til tillitsverv. Medlemmer som skylder kontingent for mer enn ett år, har ikke stemmerett eller andre rettigheter, og styret kan stryke dem som medlem.
Medlemmene plikter å forholde seg til vedtak som er fattet av årsmøte.
§ 6. Bruks- og råderett.
Gnr 161, Bnr 1 er oppført som dagens grunneigar og Stolh-Pal i felleskap har opparbeidd vegen inn i området, senere omgjort til kommuneveg. Vegen kan ikkje nyttast slik at det vert til ulempe for dei andre brukarane. Jfr: vedlegg 09 Stolh 0807 Vei-kontrakt.jpg
§ 7. Årsmøte.
Årsmøtet,
• innkalles av styret med minst en måneds varsel, direkte til medlemmene
o Forslag som skal behandles på årsmøtet skal være sendt til styret senest to uker før årsmøtet
o Fullstendig saksliste må være tilgjengelig for medlemmene senest en uke før årsmøtet
• som holdes hvert år, er foreningens høyeste myndighet.
• er vedtaksført med det antall stemmeberettigede medlemmer som møter, og alle medlemmer har én stemme. Med mindre annet er bestemt, skal et vedtak, for å være gyldig, være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning
Møteleder
• velges av årsmøtet.
• Årsmøtet kan ikke behandle forslag som ikke er oppført på sakslisten, med mindre 3/4 av de fremmøtte krever det
Årsmøtet skal
• avgjere og godkjenne innkalling, fullmakter og sakliste
• behandle og godkjenne årsmelding frå styret
• revidert rekneskap og budsjettforslag og arbeidsplan.
• fastsette årsavgift/årleg driftstilskot, eventuelt andre avgifter og innkomne saker som er nemnt i innkallinga
• Velge styreleder og nestleder o styremedlemmer o varamedlemmer o revisor
Andre avgjerder enn vedtektsendring vert gjort av årsmøtet med alminneleg fleirtal av dei frammøtte. Kvart medlem har ei stemme. Avstemning skal skje skriftleg dersom ein av dei frammøtte medlemane krev det.
Det skal førast protokoll for årsmøtet. Protokollen skal underskrivast av styreleiaren og 2 av medlemane som deltek på møtet.
§ 8. Innkalling til årsmøte.
Styret kaller inn til årsmøte. Innkalling skal vere skriftleg og sendt til medlemane innan 14. dager før årsmøte skal haldast. Sakliste skal gå fram av innkallinga.
§ 9. Ekstraordinært årsmøte.
Ekstraordinært årsmøte skal haldast når styret eller representantar for meir enn 1/3-part av medlemane krev det. Reglane om ordinært årsmøte gjeld tilsvarande så langt dei passer. Innkalling skjer på samme måte som for ordinære årsmøter, med minst 14 dagers varsel. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle og ta avgjørelse i de sakene som er kunngjort i innkallingen.
§ 10. Styret.
Foreningen har et styre på x medlemmer. Styret er høyeste myndighet mellom årsmøtene. Styret skal holde møte når styreleder eller et flertall av styremedlemmene forlanger det.
Styret vert vald av årsmøtet for 2 år om gongen. Det er styrets medlemmer i fellesskap som innehar signaturrett
§ 11. Styrets plikter og mynde.
Styret skal
• iverksette årsmøtebestemmelser
• oppnevne eventuelle komiteer, utvalg eller personer som skal gjøre spesielle oppgaver, og utarbeide instruks for disse
• administrere og føre nødvendig kontroll med foreningens økonomi i henhold til gjeldende instrukser og bestemmelser
• representere foreningen utad
• Styret kan fatte vedtak når et flertall av styrets medlemmer er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene.
• Andre saker som ikkje er lagt til årsmøtet
• Saker av mindre karakter kan avgjerast av styreleiar, men skal refererast i fyrste styremøte.
§12. Ansvar.
Brukarar som ikkje overheld vedtektene, eller ikkje retter seg etter styrets avgjerder eller pålegg, er sjølv ansvarleg for skader som dei påfører. Dei plikter i tilfelle å utbetre desse. Dersom skaden ikkje vert tilfredstillande utbetra, kan styret syte for slik utbetring for skadevaldars rekning.
§ 13. Vedtektsendring.
Endring av desse vedtektene kan vedtakast i lovleg innkalt årsmøte. Det krev 2/3 fleirtal av dei avgitte stemmane. Blir vedtektsendring ikkje vedtatt, kan det leggast fram på nytt ved neste årsmøte og avgjerast då ved simpelt fleirtal blant dei frammøtte. Det skal stå i innkallinga kva forslaget til endring går ut på.
§ 14. Oppløysing.
Oppløysing skal behandlast på årsmøte og krev 3/4 fleirtal av dei avgitte stemmer. Laget sine midler skal då gå til drift og vedlikehald. Ingen medlemmer har krav på foreningens midler eller andel av disse.
§ 15. Grunneigar-avtale
Disse vedtekter er vedtatt med og godkjent av Grunneiger Gnr 161 Bnr 1 og her signert av samme, under bevitnelse av 2 fritt og utenforstående personer.
Add your comment
Sign in with your account or sign up to add your comment.
Loading comments ...